JEG ER EN AV DE FRUSTRERTE FRUER

JEG ER EN AV DE FRUSTRERTE FRUER i Den Romersk-Katolske Kirke. Denne bloggen vil fungere som en dagbok, en moderne katolsk "Hyde Park". Her kan jeg si høyt det som ingen tør å hviske lavt. Men ikke la dere lure: jeg er hverken skismatiker eller heretiker. Jeg er en middelaldrende kvinne; lærer av yrke, husmor av overbevisning og katolikk av nødvendighet siden jeg som 20-åring ble opptatt i Kirkens fulle fellesskap. Kirken er min "raison d'être". Jeg sier med Georges Bernanos, en fransk forfatter som jeg kommer til å henvise flittig til på denne bloggen: "utenfor Kirken vil et folk alltid være et folk av bastarder, et folk av hittebarn".

Til tross for dagbok-allegorien kommer jeg neppe til å skrive på denne bloggen hver dag , men jeg skal med ujevne mellomrom dele mine tanker med eventuelle lesere. Hvis ingen lesere melder seg, får jeg dele mine tanker med meg selv. Det er jeg FLINK TIL. En gang ble jeg spurt om hvorfor jeg snakker med meg selv, og da svarte jeg vedkommende prest at bare hos meg selv finner jeg intelligente svar :)
Jeg tar gjerne imot kommentarer til det jeg skriver på bloggen.

God lesning! Hilsen Unni, på bloggen også omtalt som Mamma

22. okt. 2010

Temaet er pedofili i Den katolske Kirke. Et seriøst tema.

Det mennesket som tilgir og som ber om tilgivelse, vet at det finnes en sannhet som er større enn ham. Den ærverdige Johannes Paul II

Det kan være interessant å sammenligne tekster. Man kan lære mye av det. Noen ganger gir jeg slike sammenlignende øvelser til mine elever. Jeg stiller opp mot hverandre to tekster med samme tema, men av ulike forfattere, og ber elevene reflektere over likheter og ulikheter. I dag vil jeg presentere den samme øvelsen her på bloggen. Temaet er pedofili i Den katolske Kirke. Et seriøst tema. Foranledningen? På NRK P2 i morges (21.10) ble det omtalt noe som tilsynelatende handlet om nye tilfeller av seksuelle overgrep i Kirken i Norge. Det viste seg imidlertid at det dreide seg om de samme tilfellene som var kommet frem i kjølvannet av det mediene omtaler som “Müller-saken”. Altså gammelt nytt, men selvsagt stadig like smertefullt for mange, særlig for dem som på en eller annen måte er berørt av det.

Forfatterne av de to tekstene jeg vil legge frem? To overhyrder i Den katolske Kirke. Her kommer den første teksten:

Tekst 1: Biskop Bernt Eidsvig er intervjuet på NRK og på VGs nettsider. Overskriften hos VG er: “20 nye overgrepssaker meldt inn etter Müller-saken. Biskop: Tallet er på alle måter for stort.”

Det har han selvsagt rett i. Selv ett overgrep er ett for mye.

VG nevner videre de kommende retningslinjer for overgrepssaker: “Retningslinjene skal sannsynligvis inneholde konkrete regler om at barns skriftemål skal gjennomføres i kirkerommet med andre mennesker tilstede, at døren skal stå åpen når barn besøker prestekontoret og obligatorisk ordning med politiattest til alle ledere i kirken som har med barn og unge å gjøre”

(se forøvrig mitt blogginnlegg av 12. oktober).

På NRKs nettsider blir også et par sentrale legpersoner som er engasjert i arbeidet med overgrepssaker innenfor Kirken, sitert. Det som kommer frem, er en viss sørgmodighet over at ikke flere overgrep er rapportert og en overbevisning om at det ennå finnes mange mørketall.

På spørsmål fra NRK om hvordan Kirken kan unngå at slike episoder (altså overgrep) skjer igjen, svarer biskopen: “[…] Man kan fortelle […] prestene om hvilket ansvar de har […] Vi passer også på at de som studerer for å bli prester, får dette i sitt studium.”

NRK: “Hva forteller du helt konkret om ansvaret prester har når du snakker med dem?” Biskopen: “ Ansvaret er deres. De har ingen lisens fra Kirken til å gjøre noe som helst som krenker et annet menneske. Hvis de går ut over denne ordren, har de å bære dette ansvaret alene.”

Tekst 2: Denne teksten er delt i to. Den er forfattet av kardinal André Vingt-Trois, erkebiskop av Paris og leder av den franske bispekonferansen.

Del 1. Avslutning av den franske bispekonferansen i Lourdes, 26. mars 2010:

Presteåret har vekket oss. Ikke bare har vi fortsatt å kalle prester til presteembedet, men vi har også våget å uttale oss mye tydeligere om prestens ministerium. I alle bispedømmer har prestene blitt oppfordret til å lovprise Gud for det ministeriet de utøver […] Alle har gjenoppdaget hvor høyt prestene elsker Kirken, som de tjener med overbevisning og uselviskhet. Og alle har gjenoppdaget hvor høyt Kirken elsker sine prester, som gir hele sitt liv til Kristus, i tjeneste for menneskene som er dem betrodd.

Vi gjentar at vi har tillit til våre prester. Vi tenker også på seminaristene som må ta imot og prøve sitt kall i denne sammenhengen. Deres generøsitet blir underlagt en stor prøvelse. Vi vil oppmuntre dem og vitne for dem om at veien de har begitt seg inn på, kan gi dem mulighet til sann utfoldelse. Å gjøre tjeneste som sekularprest er en vakker oppgave som kan gjøre en mann lykkelig.

Del 2. “Kampen mot pedofili”:

Den franske bispekonferansen kom i september med en nyutgivelse av en brosjyre med tittelen «kampen mot pedofili ». Bispekonferansen understreker igjen at den påtar seg “å kjempe mot pedofili, og at den ønsker å bidra til at alle barn og unge får mulighet til å vokse opp i et klima av tillit.”

Kardinal André Vingt-Trois har skrevet innledningen til brosjyren. Til tross for stor fremgang i arbeidet med å gjøre folk oppmerksom på hvor viktig det er å rapportere inn tilfeller av misbruk, viser det seg at det “hvert år finner sted isolerte tilfeller av seksuelle misbruk av mindreårige, både innenfor Den katolske Kirke og i andre institusjoner.” Kardinalen sier at kampen mot pedofili fortsetter: “Vi må være påpasselige i kontakten med barn og ungdom, men uten å dyrke frem noen atmosfære av mistillit og frykt i deres omgang med voksne.”

Kardinalen sier videre: “ Oppdragelsen av barn og unge bygger på tillit. De har behov for å møte voksne som gir dem pålitelige holdepunkt for deres følelsesmessige og seksuelle oppdragelse.”

Oppgaver:

Oppgave 1. Analyse: Ta for deg tekstene. Hva handler de om? Hvem er forfatterne? Hvilket forhold har forfatterne til personene som omtales? Hva tror du er forfatternes intensjoner med teksten?

Sammenlign ordvalget i de to tekstene. På hvilken måte kommer forfatternes intensjoner til syne gjennom ordvalget?

Oppgave 2. Enten: Fortell om en prest du beundrer. Velg overskrift selv.

Eller: “Vær ikke redde!” Hvilke tanker vekkes hos deg når du hører disse ordene fra Evangeliet, som ble gjentatt av den ærverdige Johannes Paul II i en tale han holdt til ungdommen?

Lykke til!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar