Det kristne liv er alltid en enorm risiko, kjære venn, og ikke noe oppbyggelig arrangement.
Georges Bernanos i et brev av 13. mars 1940
I forbindelse med lesningen av dagens messetekster fant jeg i det franske tidsskriftet Magnificat følgende korte meditasjon. Det er vel ikke for sterkt å si at den minner oss på noe som stadig er aktuelt, ikke bare i mer urolige deler av verden, men også i vår norske komfort.
Unni
Å bli disippel av Jesus Kristus, Frelseren, er å bli kallet, ikke bare til å se det onde i øynene, men til å vitne om den frelsende kraften som har sin kilde i Jesus og som gir opphav til en verden befridd fra ondskap og død. Kristi oppstandelse åpner blant oss veien til det nye liv, en vei hvor de sårede og alle utstøtte blir gjenreist i sin menneskelighet og gjenopprettet i sin verdighet som Guds barn. Jesus tilkjennegir Guds livsverk i konkret handling, og Han gir menneskene vissheten om at de, dersom de gjennom sine valg stiller seg på livets side, deltar i Påskemysteriets dynamikk.
Adskillige ganger i historien, og også i dag, bekreftes korsets fruktbarhet, og det leves av kristne som gir sitt liv helt til siste slutt. Men dette kallet er også til stadighet vårt kall. Som Kristi etterfølgere er vi kallet til å stå imot det ondes prøvelser, med troens styrke og ved å åpne veiene mot oppstandelsen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar