Biskopens liv må være et kontinuerlig offer til Gud, til frelse for hans Kirke, og særlig til frelse for de sjelene som er ham betrodd.

Vi er her for å undervise om sannheten, og vi skal ikke skamme oss over den. Å undervise, min sønn, er ikke barnemat! Jeg tenker ikke på disse som kommer seg unna med bortforklaringer. Du kommer til å møte mange slike i løpet av livet, og du vil lære deg å skjelne mellom dem. Sannheter som gir trøst, kaller de det. Men sannheten, den skal først og fremst frigjøre, deretter trøster den.

Guds Ord! det er et rødglødende jern. Og du, som underviser i det, vil ta i det med en pinsett, fordi du er redd for å brenne deg? Skal du ikke gripe fatt i det med begge hender?

Sognepresten av Torcy til sin unge kollega, sognepresten av Ambricourt. Georges Bernanos: En landsbyprests dagbok (1936)

I forbindelse med et seminar organisert av Kongregasjonen for folkenes evangelisering, holdt Hans Hellighet pave Benedikt XVI en tale til nyutnevnte biskoper. I en tid hvor mange mennesker opplever frustrasjoner og skuffelser over Kirken, kan det være oppbyggende å bli minnet på hva som er ment å være hyrdenes sanne ansikt, slik det fremstår i Den lidende Tjeners lignelse.

Unni

TALE HOLDT AV BENEDIKT XVI til nyutnevnte biskoper som deltok i et seminar organisert av Kongregasjonen for folkenes evangelisering: Castel Gandolfo, lørdag 11. september 2010

Kjære brødre i bispeembedet

[…] Disse dagene i Roma, hvor dere skal reflektere sammen, utdype deres embedsplikter og fornye deres trosbekjennelse over den hellige Peters grav, er likeledes en enestående erfaring av kollegialitet, grunnlagt på bispeordinasjonen og enheten i hierarkiet.

[…] Måtte disse erfaringene av broderskap, bønn og studier ved den apostoliske stol øke i hver av dere enheten med Peters etterfølger og med alle deres medbrødre med hvem dere deler omsorgen for hele Kirken

[…] Kirken setter stort håp til dere, kjære brødre som nylig er kalt til bispeembedet, og Hun følger dere med bønn og kjærlighet. Jeg vil også forsikre dere om at jeg er åndelig nær dere i deres daglige tjeneste for Evangeliet. Jeg kjenner utfordringene som dere møter, spesielt i de kristne fellesskapene som lever sin tro under vanskelige forhold, hvor de i tillegg til forskjellige typer fattigdom også til tider møter forfølgelser på grunn av sin kristne tro.

Det er deres oppgave å nære deres håp og dele deres vanskeligheter ved å la dere inspirere av Kristi kjærlighet, som består av oppmerksomhet, ømhet, medlidenhet, åpenhet, disponibilitet og interesse for problemene til de menneskene som dere er rede til å gi deres liv for (jfr Benedikt XVI, Budskap til verdens misjonsdag 2008, nr 2). Måtte dere i hver av deres oppgaver være støttet av Den Hellige Ånd som gjennom ordinasjonen har likedannet dere med Kristus, den evige yppersteprest. Bispeembedet kan bare bli forstått ut fra Kristus, kilden til det eneste og høyeste presteskap, som biskopen har del i.

Derfor må han “strebe etter å leve slik at han etterligner den lidende, fattige og ydmyke Kristus i Hans menneskevorden, slik at utøvelsen av hans pastorale embede blir et sammenhengende, vedvarende gjenskinn av Jesus, Guds Tjener, og fører til at han i likhet med Kristus blir nær alle, fra den største til den aller minste “ (Johannes Paul II, Pastores gregis, nr.11).
Men for å etterligne Kristus må man ofre tilstrekkelig tid til å være “med ham” og betrakte Ham i en inderlig bønn, i en samtale hjerte til hjerte. Oppholde seg ofte i Guds nærvær, være en bønnens og tilbedelsens mann: det er dette hyrden er spesielt kallet til. Gjennom bønnen blir han, slik det står i brevet til Hebreerne (9,11-14), offer og alter, til verdens frelse. Biskopens liv må være et kontinuerlig offer til Gud, til frelse for hans Kirke, og særlig til frelse for de sjelene som er ham betrodd. Denne offerånden hos hyrden utgjør biskopens sanne verdighet: av dette utgår at han skal gjøre seg til alles tjener, like til å gi sitt liv. Bispeembedet må aldri bli forstått ut fra verdslige kategorier. Det dreier seg om en kjærlighetens tjeneste. Biskopen er kallet til å tjene Kirken i likhet med Gud som ble menneske, ved stadig mer å bli Herrens og menneskehetens tjener.

Han er fremfor alt tjener og utsending for Guds Ord, som er hans sanne styrke.

Hans første plikt: å forkynne, fulgt av feiringen av sakramentene, særlig eukaristien, springer ut fra den oppgaven han har mottatt, slik det understrekes i den apostoliske formaningen Pastores gregis :
"Plikten til å forkynne Evangeliet tilkommer hele Kirken og alle hennes barn, men i særlig grad biskopene som på ordinasjonsdagen, idet de får del i den apostoliske suksesjon , påtar seg som en av sine viktigste oppgaver å preke Evangeliet; med det motet som inngis dem av Ånden, skal de kalle folket til troen og styrke dem ved den levende tro”(nr 26).

Biskopen må nære seg rikelig av dette Ordet som leder til frelse, ved stadig å lytte til det, slik den hellige Augustin sier: “Selv om vi er hyrder, lytter hyrden skjelvende, ikke bare til det som blir sagt til hyrdene, men også til det som blir sagt til flokken" (Preken 47, nr 2).

Samtidig er mottagelsen og frukten av Evangeliets forkynnelse tett knyttet til tro og bønn. De som er kalt til å forkynne Ordet, må tro på Guds kraft som utgår fra sakramentene og som ledsager dem i oppgaven å helliggjøre, styre og forkynne; de må tro og leve det som de forkynner og feirer. Guds Tjener Paul VI sier dette på en aktuell måte: ”Vitnesbyrd gjennom det man lever er mer enn noensinne blitt en grunnleggende betingelse for forkynnelsens virkning” (Evangelii Nuntiandi, nr 76).

Jeg vet at de fellesskapene som er dere betrodd, befinner seg i det vi kan kalle et religiøst, antropologisk og sosialt “grenseland”, og at de i mange tilfeller er i mindretall. I slike tilfeller er en biskops oppgave spesielt krevende. Men det er nettopp under slike forhold at Evangeliet gjennom deres ministerium kan vise hele sin frelsende kraft. Dere må ikke gi etter for pessimisme eller fortvilelse, for det er Den Hellige Ånd som leder Kirken og gjennom Sin veldige kraft gir Henne mot til å holde ut og til å søke etter nye veier for evangelisering, for å nå frem til uoppdagede områder.

Den kristne sannhet er tiltrekkende og overbevisende, nettopp fordi den gir svar på den menneskelige eksistens dype behov, og forkynner med overbevisning at Kristus er den eneste Frelser for hele mennesket og for alle mennesker. Dette budskapet er gyldig i dag, slik det var gyldig i kristenhetens begynnelse, da det ble opptakten til Evangeliets første store utbredelse.

Kjære brødre i bispeembedet! Det er ved Den Hellige Ånds kraft at dere har visdom og styrke til å gjøre deres Kirker til vitner for frelse og fred. Han skal lede dere på veien i deres oppgave, som jeg betror til den hellige Maria, apostlenes Dronning, og hennes moderlige forbønn. Jeg for min del følger dere med bønn og med en kjærlig apostolisk velsignelse, som jeg meddeler hver av dere og alle de troende i deres fellesskap.