Men vent, bare vent på det første tause kvarter. Da vil de høre ordet - ikke det som de forkastet, som rolig sa: Jeg er Veien, Sannheten og Livet - men det som stiger fra avgrunnen: jeg er den for alltid stengte dør, veien uten mål, løgnen og fortapelsen. Georges Bernanos: En landsbyprests dagbok
JEG ER EN AV DE FRUSTRERTE FRUER
JEG ER EN AV DE FRUSTRERTE FRUER i Den Romersk-Katolske Kirke. Denne bloggen vil fungere som en dagbok, en moderne katolsk "Hyde Park". Her kan jeg si høyt det som ingen tør å hviske lavt. Men ikke la dere lure: jeg er hverken skismatiker eller heretiker. Jeg er en middelaldrende kvinne; lærer av yrke, husmor av overbevisning og katolikk av nødvendighet siden jeg som 20-åring ble opptatt i Kirkens fulle fellesskap. Kirken er min "raison d'être". Jeg sier med Georges Bernanos, en fransk forfatter som jeg kommer til å henvise flittig til på denne bloggen: "utenfor Kirken vil et folk alltid være et folk av bastarder, et folk av hittebarn".
Til tross for dagbok-allegorien kommer jeg neppe til å skrive på denne bloggen hver dag , men jeg skal med ujevne mellomrom dele mine tanker med eventuelle lesere. Hvis ingen lesere melder seg, får jeg dele mine tanker med meg selv. Det er jeg FLINK TIL. En gang ble jeg spurt om hvorfor jeg snakker med meg selv, og da svarte jeg vedkommende prest at bare hos meg selv finner jeg intelligente svar :)
Jeg tar gjerne imot kommentarer til det jeg skriver på bloggen.
God lesning! Hilsen Unni, på bloggen også omtalt som Mamma
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar